Hvilken skjerm bør du velge?

1440p har 1,8 ganger så mange piksler som 1080p, og 4K har fire ganger så mange. Det er derfor FPS faller så mye når oppløsningen går opp. Skjermstørrelsen avgjør hvor mye du får igjen for det. 1080p gir rundt 92 piksler per tomme på 24 tommer, men bare 82 på 27 tommer, og da ser du pikslene på vanlig avstand. 1440p på 27 tommer gir 109, og 4K gir 163 på 27 tommer og 138 på 32 tommer.

Bruker du skjermen til tekst og arbeid like mye som spill, er forskjellen fra 1440p til 4K tydelig. I spill er den mindre, og med oppskalering kan du spille i 4K uten å betale for et toppkort. Se guiden om skjermkort til oppløsningen.

Oppdateringsfrekvensen sier hvor mange bilder skjermen kan vise i sekundet. På 60 Hz varer hvert bilde 16,7 millisekunder, på 144 Hz 6,9 og på 240 Hz 4,2. Fra 60 til 144 Hz sparer du nesten 10 millisekunder, og det merkes straks, også når du flytter musen på skrivebordet. Fra 144 til 240 Hz sparer du under 3, og det merkes mest i raske konkurransespill.

En skjerm på 144 Hz er ikke bortkastet selv om du ligger på 90 FPS. Med adaptiv synk følger skjermen skjermkortet, og du har plass til et raskere kort senere. Over 240 Hz gir mening først når spillene dine faktisk går så fort. Counter-Strike 2 og lignende spill går langt fortere enn snittet i tabellen under. Tunge enspillerspill gjør det ikke.

Du trenger ikke like mange FPS som skjermen har Hz. I enspillerspill er 60 til 100 FPS med adaptiv synk jevnt nok. Med oppskalering får du rundt en tredjedel mer enn tabellen viser, så et kort kan gjerne ligge ett hakk under.

IPS har gode farger, ser likt ut fra siden og er rask nok til alt. Svakheten er kontrasten, rundt 1000:1. Svart blir mørkegrått i et mørkt rom, og hjørnene kan lyse litt.

VA har omtrent tre ganger så høy kontrast, så mørke scener ser bedre ut. Prisen er dårligere innsynsvinkler og tregere skift mellom mørke toner, som kan gi uskarpe skygger bak ting i bevegelse. Det varierer mye fra modell til modell, så les en test.

OLED slår av hver piksel for seg. Svart er helt svart, og bevegelser er klarere enn på vanlige LCD-paneler. I 1440p starter OLED på 4 005 kr i listen under, mot 1 798 kr for IPS. Ulempene er lavere lysstyrke på store lyse flater, at tekst kan få svake fargekanter, og innbrenning. I en langtidstest fra Monitors Unboxed var oppgavelinjen synlig innbrent etter 30 måneder og rundt 8 000 timer med mye skrivebordsbruk. Bruker du skjermen mest til spill og film, er risikoen liten. Står samme arbeidsflate oppe åtte timer hver dag, er IPS tryggere. Sjekk hva garantien sier om innbrenning.

Mini-LED er ikke et eget panel, men en bakbelysning med mange soner bak et IPS- eller VA-panel. Det gir mye høyere kontrast og lysstyrke uten fare for innbrenning, men lyse ting på mørk bakgrunn kan få en svak glorie.

Uten adaptiv synk tegner skjermen i fast takt, og bildet rives opp eller hakker når FPS-en varierer. Med adaptiv synk venter skjermen på skjermkortet. FreeSync er AMDs navn, og G-Sync er Nvidias. Begge bygger i praksis på samme standard, VESA Adaptive-Sync, i de aller fleste skjermer som selges nå.

Du trenger ikke velge skjerm etter skjermkort. Radeon-kort bruker FreeSync. GeForce-kort fra GTX 10-serien og nyere virker med de samme skjermene over DisplayPort, og G-Sync Compatible betyr at Nvidia har testet modellen. Vanlig G-Sync og G-Sync Ultimate har en egen Nvidia-brikke og koster mer. Da bør du sjekke hva skjermen støtter hvis du kanskje bytter til Radeon. G-Sync Pulsar slår bakbelysningen av og på i takt med bildene, så bevegelser blir skarpere.

Faller FPS-en under skjermens nedre grense, skal skjermen vise hvert bilde to ganger (LFC), så synken holder. FreeSync Premium krever det. Husk å slå på funksjonen både i skjermens meny og i skjermkortets program.

Når du har valgt prosessor og skjermkort i byggeren, foreslår PCbenken en skjerm under Tilbehør. Forslaget er 4K hvis bygget gir minst 75 FPS i snitt der, 1440p fra 60 FPS og ellers 1080p. Alle skjermene har adaptiv synk.